Novemberkveld

Kl. 22.45
Ute snøar det. Trea er alt dekte, og gatelyktene nedom huset lyser matt mot flaka. Inne er det fyr i omnen. Og sjølv om det er meir enn varmt nok i loftsstova, har eg på den lune og tjukke fleecejakka frå Bergans. Kaka og all kaffien som har gått med i løpet av kvelden gjer at eg utset å gå til sengs. Sundagskveld er vekeplanlegging saman med resten av huset, lesing av slitne helgeaviser, litt jobbførebuing og eit kapittel eller to i den til ei kvar tid gjeldande nattbordboka. Noko slikt. Trufaste innslag i fleire år no. Slik er det i kveld òg.
  
Kl. 02.40
Fjellklatraren, polfararen og friluftselskaren Cecilie Skog gav i fjor ut boka om ektemannen; Til Rolf, tusen fine turer og én trist. Årets farsdagsbok her i garden. Vener av Rolf Bae skriv om han og turopplevingar dei har hatt saman med både han og Cecilie. Rolf og Cecilie står for fleire av dei største polar- og klatrebragdene nordmenn har gjennomført, og dei lettlesne tekstane i boka formidlar gleda ved å planlegge, drøyme om og gjennomføre turar av mange slag. Ein ting er å formidle kryssing av Antarktis, slitet gjennom skruis på veg til Nordpolen, klatringa til topps på Great Trango Tower og opplevingar av fugle- og dyreliv i spektakulær natur verda over. Ein annan ting er å få fram entusiasmen og gleda ved å vere nær naturen og elementa, tenkjer eg i det eg oppdagar at det er blitt seint. Gleda ved å planlegge og sjå framover mot nye mål går att i livet til Mr. og Mrs. Roof, som dei vert kalla av kokken dei har med seg til K2-ekspedisjonen.
..........Rolf Bae omkom 1. august 2008 på fjellet K2 i Pakistan. Skildringa frå den siste turen dei fekk i lag får eg lese ein annan kveld, kjenner eg. Først vil eg bli betre kjend med dei.