Tema

Demokrati (13) Forsking (3) Lyrikk (6) Miljø (9) Musikk (4) På bygda (7) Ski (27) Snø (4) Tur/retur (29)

søndag 27. juli 2008

Til topps

Ferieveka i Rondane og i Dovrefjella er utvilsamt eit årleg høgdepunkt. Då er det semje om at fjell er betre enn fjord, og om at nytrekt og –steikt fjellaure er betre enn nygrilla pylse. Og så medfører slike flotte opphald i fjellheimen at me oppdaterer oss på klassiske GENI-spørsmål. Greitt til seinare bruk, noko også yngstesonen har oppdaga. Ikkje noko å seie på konkurranseinstinktet, iallfall.

Døme? Rondane har vore nasjonalpark sidan 1962, og fjellområdet har heile ti - 10 - fjelltoppar over 2000 meter. Nasjonalparken vart utvida i 2003, og dekkjer i dag eit område på 963 kvadratkilometer i Oppland og Hedmark. Den høgste toppen er Rondeslottet, 2178 moh. Mellom fjelltoppane i Rondane går markerte dalar gjennom landskapet. Den djupaste dalen er fylt av Rondvatnet (1167 moh.), ein smal innsjø mellom Storronden (2138 moh.) og Rondeslottet på den eine sida og Smiubelgenområdet på hi. Rondane har ikkje nok nedbør til at isbrear har oppstått her, men ein finn mange isbreliknande snøfonner i dalane. Huhei, slik kunnskap er kjekk å kunne skilte med i rette selskapet.

Frå Rondvassbu i enden av Rondvatnet kan ein nå alle 2000m.-toppane på mindre enn ein dag til fots. I dette sentrale området og vidare nordover er området ganske høgreist og vilt samanlikna med dei flatare platåa lenger syd.

Veslesmeden (2015 moh.) er ein steil, markant og svært synleg topp som ein best kan nå frå Rondvassbu. Toppen ligg i den vestlege delen av Rondane, som vert kalla Smiubelgen. Turen opp på Veslesmeden inneber ei samla stigning på om lag 850 m., og det er reinspikka storsteinur på toppen. Me la i utgangspunktet opp til å bruke heile dagen på turen, endå Turistforeininga tilrår denne toppturen for alle som er i brukbar form – også born. Åtte- og fjortenåringen stilte med sykkel frå parkeringa ved Spranget. Dei vaksne gjekk dei dryge fire kilometerane inn til Rondvassbu.

Aj, dette hadde me gledd oss til – for nettopp Veslesmeden var årets hovudmål med sommarveka til fjells. Og dette vart ei spesiell turoppleving; spanande og mektig i storslått natur - og bokstavleg tala 'toppa' av nokre minuttar med heilt tåkefri utsikt mot Rondeslottet og Vinjeronden (ein tur me gjekk i 2006 med eldsteson!). Sjølv om toppen etter forholda er lett tilgjengeleg, vart dette spektakulært nok sidan topplatået er smalt, lite og trongt - og stupbratt utover på tre kantar. I blesten på toppen skreiv me oss sjølvsagt inn i boka før me returnerte nedover i lia for ein betre matstogg. Prov er viktig for ekte fjellvandrarar, må vite... Energibarar og svakblanda saft kan verkeleg smake godt på toppen av leverposteiskivene. Heimturen gjekk på litt over halve tida av det me brukte opp. Otta sentrum vart deretter letta for eitt kilo smågodt til bilturen oppatt til Dovre.

Mål nr. 2 for sumarveka i fjellheimen ligg midt inne i Dovrefjella og heiter Snøhetta, 2286 moh. Lokalt Sjohechta. Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark vart oppretta i 2002. Dovrefjell har vore eit nasjonalt symbol sidan karane på Eidsvoll i 1814 svor eiden Enige og tro til Dovre faller. Toppen ligg i Dovre kommune, og er det høgste fjellet i Noreg utanom fjella i Jotunheimen (merk: det er likevel ikkje meir enn den 32. høgste fjelltoppen i landet!). Det går fleire ruter opp, samtlege tek om lag fem timar tur/retur.

Traversen mellom hovudtoppen og Vesttoppen, 2253 moh., er ein klassisk klatretravers. -Med finare vèr kunne me vel ha teke den òg, hæ? Den betre halvdelen i heimen yppar seg for tida på desse toppturane, og no snakkar me ekte klyving i det eg vil kalle æh, steinbratt ur. -Det gjorde iallfall skiløpar Tor Arne Hetland og kona, sambuaren, dama eller kjærasten, for dei flaug forbi oss på veg opp. -Jau, men eg sa jo til han då dei fòr ifrå oss at me skulle ta dei i æh, spurten, fekk du med deg det? -Høhøhø, du er no vittig, er du... -Og så trur eg jamen at eg òg skal prøve meg med stavar neste gong, for du la vel merke til at Hetland hadde slike? Eg dristar meg frampå. -Slik som Hetland, du liksom, skjerpings no, utstyrsfrik!

onsdag 9. juli 2008

Om tidsskilje

Forandring frydar, er det noko som heiter. Og det stemmer jo eit stykke på veg. Du er lei av bunaden din, alle andre har jo ein nesten lik, og du kjøper deg ein ljos dress. Du kjøper nye joggesko og kjenner steget, forma, farten bli betre, heilt til du hamnar i ei myr, og skitnar til dei nye skorne. Du, eller ho eller han du bur saman med, står for tur når det skal kjøpast nye langrennsski. Sjølv om dei nye skia er heilt identiske under, og slipen er lagt i den same maskina, er det ei utruleg ny og god kjensle å prøve nyskia. –Ja, desse skia kjøpte eg jo den same hausten som eg gjorde det-og-det, kan me seie. Me har noko å knyte tida til, og for nokre av oss representerer nye ski eit slags enkelt tidsskilje.

Thomas Mann kommenterer dette i romanen Trolldomsfjellet frå 1924. Når mange etterfylgjande dagar og veker er like, skrumpar store tidsrom saman på ein måte som set skrekk i hjarta på ein, skriv han. Og når ein dag er som alle andre, så er alle dagar som ein; og ved fullkomen monotoni ville sjølv det lengste livet opplevast som ganske kort og borte før ein visste ordet av det. Slik talar ein ekte filosof, og eg merkar at eg er samd. Greier eg å skilje tydeleg mellom åra som student på Blindern, eller heng dei saman som ein einaste graut?

Det einaste middelet til å bremsa livet, så å seie, altså friske opp og forynge sjølve tidsopplevinga, er ved å leggje inn nye opplevingar og kanskje andre vanar. Skape tidsskilje. Gjerne ved å skaffe seg noko nytt som ein gler seg over. Det er difor me reiser, skriv Thomas Mann, og det er difor me skiftar opphaldsstad, fer på sommarferie, søkjer luftforandring. Åra me har attom oss skil me frå kvarandre ved å tenkje på kor gamle borna var, kvar me reiste på ferie og - for min del - kven eg var på konsertar med det-og-det året.

Temaet er relevant. 2008 vart året då familien tok med seg Bruce Springsteen-konsert på Valle Hovin, tjue år etter Tunnel of Love-konserten med gjengen frå Vossebygda (27.07.88). Og dei som i går kveld tok med seg ekstrakonserten i Oslo, fekk beint oppleve den legendariske Bobby Jean-låten frå Born in the USA-plata (1984).


Utvilsamt eit tidsskilje for nokre, og saxofonsoloen til Big Man på slutten der tok ratt pusten frå meg der er stod med 8-åringen på skuldrane. Og Bruce sine avsluttande liner om tapt kjærleik kan knapt gjevast att på ein rettvis måte, for dette er lyrikk av venaste sort; ... Maybe you'll be out there on that road somewhere, in some bus or train, travelling along, in some motel room there'll be a radio playing, and you'll hear me sing this song, well if you do, you'll know I'm thinking of you, and all the miles in between, and I'm just calling you one last time, not to change your mind, darlin', but just to say that I miss you baby, good luck, goodbye, my Bobby Jean...

I lenkja her er han frå den gongen då...:
http://www.youtube.com/watch?v=-pTukieURjQ

Bilete: Bruce Springsteen, Clarence 'Big Man' Clemonce (sax) og Max Weinberg (trommer) på Valle Hovin 08.07.2008.